I fjor talte folket, og kåret Gudny Ingebjørg Hagens Jul i Blåfjell til tidenes beste julekalender. I år kan serien feire 20-års jubileum. Samtidig er det 40 år siden NRK sendte sin første julekalender, Jul i Skomakergata. Jul i Blåfjell og oppfølgeren Jul på Månetoppen ble vist jevnlig på NRK fra 1999-2011. – Det føles utrolig fint å ha skrevet en julekalender som det norske folk har kåret til sin favoritt, uttalte Blåfjell-skaper Hagen til Dagbladet etter kåringen. Rundt halvannen million norske barn har sett serien, som har vunnet Gullruten for beste tv-drama og fått Spellemannspris for beste barneplate. Mange har uttrykt ønske om å få Blåfjell tilbake på førjulsskjermen. I 2021 blir det imidlertid mulig å se Jul i Blåfjell som helaftens animasjonsfilm.
Les: Julens mest populære reisemål
NRK med julekalenderkavalkade
I anledning 20 års jubileet for Jul i Blåfjell og 40-års jubileet for NRKs første julekalender, sendte Lørdagsrevyen en kavalkade over de ulike kalenderne. Folk på gaten ble spurt om hvilke serie de husker best. Jul i Blåfjell og Jul i Skomakergata var opplagte vinnere. Se saken på nrk.no: https://www.nrk.no/video/PS*f0a16267-0138-4017-91db-4854b831fbb0
Jul i Skomakergata og Jul i Blåfjell på årets julefrimerker
I år har Posten valgt å hedre motiver fra to av de mest populære julekalenderne som motiv på sine julefrimerker. Jens Petrus fra Jul i Skomakergata og populære Turte fra Jul i Blåfjell har dermed fått hvert sitt «monument».
Les på Helsesjefen: De fleste som faller og skader seg på isen er unge
Har blitt et klassisk barneunivers
Juli Blåfjell har blitt et klassisk barneunivers. I tillegg til NRKs julekalender, omfatter Blåfjell-universet bøker, teateroppsetninger og populære strikkeplagg. Årets nyhet er juleheftet Blåtimen. Og snart blir det også helaftens spillefilm. Det er filmselskapet 4 ½ som står bak animasjonsfilmprosjektet Jul i Blåfjell. Filmen er planlagt å være premiereklar høsten 2021. Selskapet står bak suksessfilmer som Kongen av Bastøy, Ut å stjæle hester og kinoaktuelle Spionen, om den norske dobbeltagenten Sonja Wigert. Frem mot jul spilles forestillingen Jul i Blåfjell, i regi av Oslo Nye Teater, på kulturhus Østlandet rundt. Sceneversjonen fra 2002, bygger på Hagens teskt, med musikk av Geir Bøhren og Bent Åserud. Samtidig foreligger et nytt julehefte, Blåtimen, der Blåfjell- og Hagens nye univers Tåketroll knyttes sammen. Tåketrollene har for lengst inntatt Skimuseet, der de er å finne i den permante utstillingen Blåkollen.
Bok og Bolle med jubielumsmarkering av Jul i Blåfjell
Nylig åpnet Cappelen Damm dørene for to jubileumsarrangementer, med smakebiter fra Oslo Nyes ferske oppsetning av Jul i Blåfjell. Det var fullt hus og stormende førjulsjubel.
Gudny Ingebjørg Hagen tildelt Tekstforfatterfondets ærespris
I 2018 ble Gudny Ingebjørg Hagen tildelt Tekstforfatterfondet ærespris. I juryens begrunnelse trekkes Hagens mer enn 40 år lange innsats for norsk barnekultur frem:
«En sangtekst kan være en stor historie puttet inn i en trang form, en sterk følelse hengt på uttrykksfull musikk eller rytmisk ordglede med overraskende undertekst. Mottakeren av Tekstforfatterfondets ærespris 2018, har skrevet sangtekster i disse og mang andre ulike former; fra morsomme barnevers til eksistensiell lengsel i et bærende, enkelt språk. Nær det friske, undrende og livsoptimistiske.
Prismottakeren har til nå hatt en skapende periode på drøye førti år, og har utmerket seg i mange ulike format. Etter Spellemannspriser i 1975 og 1984, for beste barneplate, med Visvas, dukket julekalenderen Vertshuset den gylne hale opp, og med største selvfølge begynte barn å lete etter håndtegn når de snakket. Etter (red. anm.: Vertshuset den Gyldne hale og) Amalies jul kom megasuksessen Jul i Blåfjell, i 1999, med tonefølge fra Bøhren og Åserud, og det ble folkekrav om en oppfølger. Den kom tre år etter, og blånisseluer ble et svært utbredt syn vinterstid utover totusentallet. Om det er attekattenoa, attekattenoa, emissa, demissa dollamissamei eller Mamsen og Lillegutt vi husker best, så har sangene vist slitestyrke. De har blitt en del av vår felles kulturarv og bare fortsetter å leve.»
