Det kan virke som 2019 er året som selv de mest konservative politikerne skjønner at det ikke er bærekraftig for både klode og økonomi at vi fortsetter med store utslipp. – Om det er antallet miljøkatastrofer, forskningsrapporter eller en tøff svensk jente som er årsaken vet vi ikke, trolig er det en kombinasjon.
Pilene er i ferd med å snu
Les: Dette er teknologitrendene som vil prege 2020
De globale CO2-utslippene fra fossil energi ligger an til å bli på nesten 37 milliarder tonn, viser beregningene fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project.
Sammenlignet med i fjor vil dette være en økning på 0,6 prosent. Til sammenligning var veksten i 2018 på 2,1 prosent.
At veksten ser ut til å gå langsommere, skyldes flere forhold. Bruken av kullkraft har avtatt betydelig i USA og Europa, og i Kina er den økonomiske veksten lavere enn før sammen med at de også har innført en rekke tiltak blant annet forbud mot bygging av nye kullkraftverk.
Les: Vil tilby Mourinho favoritt i bytte mot Eriksen
Kullkraften blir i mange tilfeller erstattet av naturgass, som også medfører CO2-utslipp, men ikke like store. Lavere økonomisk vekst vil i de fleste tilfeller føre til mindre bruk av energi og lavere utslippsvekst.
CO2-utslipp fra skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer ser ut til å øke med 800 millioner tonn i år. Blant årsakene er de store brannene i Amazonas og regnskogen i Indonesia.
Skal det virkelig monne med reduksjon av CO2 utslipp må militæret ruste ned. – Det er ingen større kilder til utslipp.
Den konservative regjeringen vil nasjonalisere jernbanen etter privatiseringsfiasko