Krig er bra for økonomien og for vinnende part gir den også tilgang til ressurser som man ellers ville vært foruten. Dette er en vanlig oppfatning, spesielt i USA, men også blant de som kritiserer deres krigføring.
Et vanlig argument er, «Hvorfor tror du egentlig de gikk inn i Irak, se bare hvor mye olje de har». Det viser seg imidlertid at militær opprustning og krig nesten sendte USA økonomi helt utenfor stupet og nå skjer det samme i Russland. Det skal bli interessant å se hvor langt det kommer til å gå før Putin innser at denne kursen og den militære oppbyggingen må stanse.
Congressional Research Service har regnet på hvor mye USAs to siste store kriger har kostet skattebetalerne så langt og tallene er vanvittige og vokser fortsatt.
En ting som er viktig å huske på er at dette er USAs sine kostnader. Det resten av villige land har bidratt med, landene selv, kostnaden med å bygge opp landene i igjen, miljøskader og menneskelig lidelser og død er ikke regnet med.
Så langt har USAs krigføring i Afghanistan og Irak kostet 12 500 milliarder kroner. Så mye er ikke tilgangen på Irak sin olje verdt. Dette er netto tap for den Amerikanske staten og deres innbyggere, de eneste som tjener på dette er våpenindustrien og deres forretningspartnere i Kongressen og Pentagon.
Irak-krigen har så langt kostet mer enn Afghanistan, nemlig 815 milliarder dollar og Afghanistan 686 milliarder dollar. I og med at dette er lånte penger har rentekostnaden for dette passert 100 milliarder dollar så langt.
Etterkostnadene er enorme
Harvard-økonomen Linda Bilmes regnet i 2013 ut de mer langsiktige kostnadene ved krigføringen i Irak og Afghanistan og tok blant annet med framtidige utgifter til helsetjenester og trygd for krigsveteranene og deres familier.
Bilmes regnet også inn Pentagons utgifter til å erstatte utslitt og ødelagt krigsmateriell og konkluderte med at de to krigene tilsammen vil koste amerikanske skattebetalere mellom 30.000 og 45.000 milliarder kroner. Rett før USA invaderte Irak sa daværende forsvarsminister Donald Rumsfeld at den totale prislappen for krigføringen ville ende på under 50 milliarder dollar (350 milliarder kroner).
USA sin statsgjeld er på 13 000 milliarder dollar, eller vel 100 000 milliarder kroner. Krigføringen i Afghanistan og Irak står alene for nesten halvparten av den totale statsgjelden. Krig og våpenkappløp er viktigste hinder for et land sin velstandsutvikling og skaper nød og elendighet langt borte fra slagmarken.
