En verden på lån

0
106

 

Selv er jeg 1,84 meter høy og har sluttet å vokse for noen år siden. I noen tilfeller skulle jeg ønske jeg var litt høyere, f.eks. hvis jeg skal ha tak i noe høyt oppe i et skap. Men jeg er stort sett fornøyd. Skulle jeg fortsatt å vokse også etter at jeg fylte 20 ville jeg nå hatt problemer. Alle ser at det ikke er lurt at våre gamle er over 3 meter høye og at dagens eldresentre ikke har takhøyde nok til å ta de imot.

Økonomer og bedriftsledere representerer et konstant hylekor om viktigheten av vekst, men hvis det er skadelig, hvor skadelig er det egentlig?

For det første fører dette til store ulikheter i verden. Verdier stiger i en periode, dette tjener de om har på og så kommer et krasj. De med penger og innsikt er ute av verdiene akkurat da, og starter å kjøpe opp billig, fra de som ikke har råd til å sitte på dem.

Jobber ryker og de som har en jobb må finne seg i lavere lønn og hardere arbeid. Et krasj fører til at liv blir ødelagt, gode prosjekter skrinlagt og de som allerede er fattige får enda mindre.  Resultatet av et krasj er gang på gang at de rikere blir enda rikere og at de sitter på en stadig større den av verdens verdier.

Hvordan ville verden sett ut hvis man istedenfor å tenke vekst tenkte stabile gode rammer for liv og planet.  For vi bør da ikke godta spilleregler som vi vet er skadelige.

Uten vekst ingen innovasjon, det er det store motargumentet. Dessuten brukes skremselen om at hvis det ikke er noen vekst, leder det til kommunisme satt i system hvor vi alle er like.

Det finnes mange måter å måle suksess på, hvor vekst er en av de dårligste. Vi vet alle at vekst tar slutt en gang. Alle vet at krasj kommer. Selv David Cameron, statsminister i England, som er stor tilhenger av vekstideologien, erkjenner det. Spørsmålet er bare når, ikke om.

I går rapporterte The Financial Times at Kina nå faretruende ligner USA i 2007. Innenriks banklån har steget med 40% siden 2008, mens «evnen til å betale tilbake den gjelden har forverret seg dramatisk». Eiendomsprisene faller og selskapene som yter lån får stadig dårligere sikkerhet for disse. Dette bare to dager etter at G20-lederne kunngjorde at veksten i Kina «er robust og blir mer bærekraftig».  Dette ligner veldig på hva som ble uttalt om USA og verdensøkonomien rett før forrige store krise, og egentlig før alle andre kriser.

I september kom det en rapport om at verdens samlede gjeld (offentlig og privat) er 212% av verdens BNP. Tilvarende tall i 2008, da gjelden var i førersetet før siste krasj, var tallet 174%.  Og de som tror at «Shadow Banking» døde med ”subprime” tar feil. Gjeld lages i pakker som videreselges så mange ganger at ingen har kontroll på underliggende verdier og hvem som lånte hva. Systemet er fortsatt usikkert.

Det virker som om verdens regjeringer forøker å stabilisere en iboende ustabil, gjelds- og spekulasjonsdrevet vekst drevet av haier og kortsiktig gevinst. En balansekunst ingen enda har lykkes med.

Det kommer stadig nye modeller og ideologier for hvordan dette skal kontrolleres, men felles for de alle er at det er veksten som skal beskyttes. Det er kanskje ikke mulig.

Svaret på spørsmålet, har du det bra, er jo tross alt ikke «joda jeg har vokst hele livet» hvis det da kun er snakk om fysisk vekst og ikke åndelig og moralsk vekst.

Les også:Kina på vei inn i luksusfellen

Verdens politikere uttaler at de skal bli bedre til å møte endringer når de bare får satt opp varslingssystemer som gjør at vi kan unngå krasj i fremtiden. Men med de enorme utfordringer som kloden står overfor, kan ikke vekst være svaret. Hvordan redder vi regnskogen? Hva skal til for at vi i Norge også i fremtiden kan stå på ski om vinteren? Hvordan kan vi få en lykkeligere befolkning som ikke knasker piller og dop? Hva er løsningen på kreftgåten? Enorme utfordringer som krever at vi som mennesker strekker oss, skaper, lever og utvikler oss og gjerne konkurrerer og måler oss mot hverandre, men vekst?

 

Det ligger i mennesket natur å strebe etter noe bedre, for oss selv, for de nærmeste og for samfunnet og kloden som helhet. Vi har bare fått utdelt feil tankegods fra de som vil utnytte oss på det groveste og gjør det igjen og igjen. Ta en titt på moralen til de som styrer verdens økonomien.

Et lite eksempel, for ikke så lenge siden kom det avsløringer om at store internasjonale banker var tungt involvert med mexicanske narkokarteller; Zetas Cartel brukte Bank of America til hvitvasking gjennom kjøp og salg av racehester i Texas. Western Union sørget for veksling av penger for flere ulike karteller langs grensen mellom UA og Mexico, HSBC oppbevarte 1,9 milliarder dollar for Sinaloa kartellet og amerikanske myndigheter stoppet en overførsel av 889 millioner dollar av narkopenger fra Mexico til USA på en dag.

Listen over det som er avslørt er nesten uendelig og vi vet at det meste ikke oppdages. Det er disse menneskene som i dag kontrollerer verdens finansmarkeder og som kjøper politikere verden over for å redusere sjansen for å bli tatt. Etter siste finanskrise er kun to personer tilknyttet finans i USA arrestert.

Hvordan kan vi forstå at kun 3% av verdens penger etableres av en regjering (Sentralbanken). Penger etableres av kommersielle banker i form av etablering av lån. Det er ikke demokratisk vedtatt, men et resultat av et intrikat nett av digitale penger som «trykkes» i en eskalerende fart. 97 % av pengene som settes i sirkulasjon kommer som følge av et lån. Dette er en grunnleggende årsak til både den eksisterende veksten og de gjentatte krisene. Det skaper ustabilitet og vi bor i en verden som er på lån.

En del økonomer har begynt å snakke om «steady state economy» som en ny rettesnor, hvor ikke vekst finansieres gjennom lån og spekulasjon.  Det er ikke bærekraftig å satse på en uendelig vekst i en endelig planet.

 

tabola

No posts to display