Eiere har søkt Riksantikvaren om rekordhøye tilskudd til sine kulturminner for 2026.
Blant de ti tilskuddsordningene er det søknadene til fredede bygninger i privat eie og teknisk-industrielle kulturminner som viser størst økning.
Les: Italiensk presse skylder på San Siro stadion og hopper bukk over hvor bra Norge er
Søknadssummen for fredede bygninger i privat eie har økt med hele 91 millioner kroner – fra 362 millioner til 453 millioner kroner.
– Vi vet det er mange engasjerte eiere som ønsker å holde kulturminnene sine i god stand. Søknadstallene viser at mange planlegger å starte arbeidene neste år, sier riksantikvar Hanna Geiran.
– Selv om vi er glade for at så mange eiere er motiverte, vet vi samtidig at behovet er stort.
Innenfor tekniske og industrielle kulturminner har eierne søkt om 177 millioner kroner. Høsten 2025 la Riksantikvaren frem en ny bevaringsstrategi for industri og næringsliv for Klima- og miljødepartementet:
– Vi er opptatt av at Norge er en industrinasjon. Overalt i landet finner vi spor av hvordan industri og teknologi har preget vårt samfunn. Disse historiene ønsker vi å bevare for fremtiden, sier Geiran.
– Samtidig er disse kulturminnene ofte store og komplekse anlegg, noe som gjør istandsettingsarbeidet krevende.
Også de nye bevaringsstrategiene for landbruk og kystkultur har blitt godt mottatt, med søknader til sammen på nesten 50 millioner kroner.
– Landbruk og hav har alltid vært grunnleggende for Norge. Disse tilskuddene skal bidra til både kunnskapsoppbygging og utvikling av nye bruksformer og næringsaktiviteter knyttet til vår rike kulturarv langs kysten og i bygdene, sier Geiran.
– Søknadssummene viser at mange allerede har konkrete planer for å skape aktivitet i sine lokalsamfunn.
Verdiskaping på over 1,75 milliarder kroner
Istandsetting av kulturminner finansieres ikke bare av statlige tilskudd – eierne investerer også egne midler. Det samlede budsjettet for alle prosjektene utgjør derfor over 1,75 milliarder kroner.
– Dette betyr at oppdragene som gis til håndverkere og bedrifter lokalt, skaper arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet, understreker Geiran.
– Arbeidet med kulturminnene genererer dermed inntekter for samfunnet, i tillegg til å skape stolthet og eierskapsfølelse blant eiere og nærmiljø.
Fakta om søknader og tilskudd
- Riksantikvarens tilskuddsordninger finansieres over statsbudsjettet. Forslaget for 2026 er på til sammen 528 millioner kroner, fordelt på flere ordninger.
- Tallene er hentet fra den nasjonale søknadsportalen for kulturminner, Digisak. De fleste ordningene er inkludert, men noen fylker deltar ikke i alle ordningene.
- To nye tilskuddsordninger er lagt til i portalen for 2026: Kirkekunst og Dokumentasjon og konservering av stavkirker.
Fylkeskommunene og Sametinget skal nå prioritere søkerne før årsskiftet. Deretter fordeler Riksantikvaren tilskuddene. Det endelige bildet av søknadssummene vil være klart rett etter nyttår.
Oversikt over søknadssummer per kategori
| Kategori | Søknadssum (kr) |
|---|---|
| Fredete kulturminner i privat eie | 453 911 622 |
| Fartøyvern | 346 890 765 |
| Tekniske og industrielle kulturminner | 177 980 013 |
| Verdensarv | 147 435 819 |
| Brannsikring av tette trehusområder | 20 963 554 |
| Ruiner og anlegg fra middelalderen | 24 652 207 |
| Middelalderbygninger fra før 1537 | 11 071 815 |
| Stavkirker: vedlikehold, konservering og dokumentasjon | 9 709 404 |
| Konservering av kirkekunst | 3 491 254 |
| Verdiskaping | 49 156 495 |
| Totalt | 1 245 262 948 |
Les på Popidol: Pave Leo XIV inviterte til filmfest: Hollywoodstjerner strømmet til Vatikanet
