For mange i Trondheim er Rosenborg mer enn bare en fotballklubb. Den er en del av byens identitet, et symbol på samhold, og et felles språk som har forent generasjoner. I flere tiår var klubben ikke bare et lag – den var et uttrykk for trøndersk stolthet. Men hva betyr egentlig Rosenborg i dag, i en tid der både fotballen og byen selv har forandret seg?
Gullalderen som formet en by
For dem som vokste opp på 1990-tallet, var Rosenborg synonymt med suksess. Under Nils Arne Eggen ble laget et fenomen. «Godfoten»-filosofien, lagmoralen og den offensive spillestilen gjorde RBK til et av Nordens mest respekterte lag. Fotballinteressen den gangen, og i dag via sider som bettingsider for fotball, viser hvor sterkt Rosenborg fortsatt engasjerer norske supportere.
Kveldene på Lerkendal under Champions League var elektriske. Bayern München, Real Madrid og Milan kom på besøk, og for en stund var Trondheim sentrum for europeisk fotball. Det var ikke bare sportslige triumfer, men kulturelle øyeblikk som formet en generasjon.
I denne perioden ble Rosenborg et speilbilde av byen selv – hardtarbeidende, sammensveiset, og uten frykt for å møte de store.
Når fortiden blir målestokken
Men suksess skaper forventninger, og forventninger kan bli en byrde. De siste ti–femten årene har Rosenborg ikke klart å gjenskape storhetstiden. Klubbens resultater har svingt, og avstanden til toppen – både sportslig og økonomisk – har økt.
For mange supportere har forholdet til klubben blitt mer sammensatt. Stoltheten er fortsatt der, men også et snev av frustrasjon. Rosenborg er fortsatt Trondheims stolthet, men det er ikke lenger selvsagt at laget dominerer norsk fotball.
Byen har vokst og blitt mer mangfoldig. Nye generasjoner har ikke de samme minnene om Champions League-nettene. For noen yngre trøndere er Rosenborg mer et symbol på fortiden enn en levende del av nåtiden.
Et nytt Trondheim – et nytt Rosenborg
Trondheim anno 2025 er ikke den samme byen som i 1997. Teknologi, utdanning og næringsliv har endret byens puls. Samtidig har kulturtilbudet eksplodert – festivaler, musikk og e-sport konkurrerer om folks oppmerksomhet.
I dette landskapet må Rosenborg finne sin plass på nytt. Klubben er fortsatt byens mest synlige merkevare, men den kjemper om folks tid og engasjement på helt andre premisser enn før.
Samtidig finnes det et uutnyttet potensial i denne forandringen. For i en tid der alt digitaliseres, søker folk fortsatt tilhørighet. Og få ting skaper fellesskap som fotball. På Lerkendal samles mennesker på tvers av alder, yrke og bakgrunn – akkurat som før. Det er fortsatt der byens puls kan føles mest ekte.
Mellom tradisjon og modernitet
En av Rosenborgs største utfordringer handler om balansen mellom arv og fornyelse. Klubben har alltid vært stolt av sine røtter – den trønderske spillestilen, lokalt eierskap og egne talenter. I en tid der fotballen handler like mye om økonomi, media og kommersielle partnerskap som om spillet på banen, må også Rosenborg finne sin rolle. Fra lokale sponsoravtaler til interessen rundt cash out og internasjonale rettigheter, er fotballen blitt en del av et globalt underholdningsmarked.
De siste årene har klubben forsøkt å modernisere strukturen, hente inspirasjon fra større ligaer og bygge bedre utviklingssystemer. Men for mange supportere ligger kjernen fortsatt i det som gjorde Rosenborg unikt: nærheten, fellesskapet og den offensive spillestilen.
Dette spenningsfeltet mellom fortid og fremtid preger klubben – og byens forhold til den.
Lerkendal som møteplass
Selv i perioder med svakere resultater, er Lerkendal fortsatt et samlingspunkt. Kampdagene gir Trondheim en egen energi. Gatene fylles med folk i svart og hvitt, og tribunene synger fortsatt “Det e’ svart og det e’ hvitt, og det ska’ vi vær’ bestandig”.
For mange er en kveld på Lerkendal like mye et sosialt ritual som en sportsopplevelse. Det handler om fellesskapet, duften av vafler, gjensynet med gamle venner. Foreldre som tar med barna sine på kamp, forteller historier om da Mini og Brattbakk herjet med europeiske giganter.
Slik videreføres kulturen. Rosenborg er ikke bare laget på banen – det er alle som møter opp, år etter år, fordi det betyr noe å være en del av det.
En klubb som fortsatt betyr noe
Selv om Rosenborg ikke lenger dominerer tabellene, er klubbens betydning i byen fortsatt enorm. Den gir Trondheim identitet og stolthet, selv i motgang. For mange innflyttere blir klubben en inngangsport til å forstå byen – en felles referanse man kan dele med kolleger, naboer og venner.
Når Rosenborg vinner, føles hele byen litt lettere. Når laget sliter, føles det som om noe mangler i bybildet. Det sier alt om hvor dypt klubben sitter i byens kollektive bevissthet.
Rosenborg er også en viktig samfunnsaktør. Gjennom breddearbeid, skolebesøk og støtte til lokale prosjekter fortsetter klubben å være en positiv kraft. Det er en del av klubbens identitet som ofte overses, men som kanskje er viktigere enn noensinne.
Nostalgiens pris – og kraft
Nostalgi kan være både en gave og en hindring. Den holder minnene levende, men kan også gjøre det vanskelig å se fremover. For Rosenborg handler utfordringen om å hedre fortiden uten å bli fanget i den.
Å drømme om nye Champions League-kvelder er en naturlig del av klubblegemet, men fremtiden vil kreve nye måter å bygge stolthet på. Kanskje handler det ikke om å kopiere 1990-tallet, men om å finne en ny form for storhet – en som passer både dagens klubb og dagens by.
Mellom håp og realisme
Trøndere er kjent for å være både realistiske og stolte. De vet at fotballen har endret seg, men de vet også at verdiene fra “Godfoten”-tida fortsatt har kraft. Hardt arbeid, samspill og lokal forankring vil alltid være en del av Rosenborgs DNA.
Når man ser unge spillere fra akademiet ta sine første steg på Lerkendal, er det som om sirkelen lukkes. Da husker man hvorfor Rosenborg betyr så mye – fordi det alltid handler om mer enn bare fotball.
Klubben er et bindeledd mellom generasjoner, en påminnelse om hva som kan skje når et fellesskap tror på noe større enn seg selv.
Et symbol som fortsatt lever
I dag representerer Rosenborg både fortidens glans og fremtidens muligheter. Den er et symbol på stolthet og tilhørighet, selv i tider med sportslig motgang. Kanskje handler klubbens rolle i Trondheim i dag ikke først og fremst om trofeer – men om å minne byen på hvem den er.
For selv når resultatene svinger, er følelsen den samme: Når Lerkendal lyses opp en høstkveld, og “Rosenborg – min klubb” runger fra tribunen, kjenner trønderne igjen pulsen av noe ekte. Noe som fortsatt betyr alt.
