NORD-NORGESBANEN: TOGET TIL FREMTIDEN

Sverige klarte det, Finland vil det, Norge snakker litt om det. Tiden er moden for å tenke hurtig og ambisiøst på å bygge jernbane i nord. Fra Fauske via Narvik, med sidespor vestover til Vesterålen og tilknytning til banen fra Narvik og østover til Sverige. Så til Tromsø og derfra til Kirkenes. Deretter bør det planlegges en Pomor-fredsbane til Murmansk i samarbeid med Russland og med tilknytning videre østover.

 

Det er ganske så utrolig at Norge ennå ikke har jernbane nord for Fauske/Bodø. Vel nok er ikke Nord-Norge så folkerikt som Østlandet, og mindre skal det bli hvis sentraliseringen fortsetter slike det er nå. Dog er de naturressursene som fraktes ut av landsdelen daglig ganske enorme. Eksempelvis kan man starte med a telle antall tonn fisk som går langs veiene hver dag. Og ønsker man å holde folk i nord – og tiltrekke seg nye folk og turister, trengs det en infrastruktur som er nyttig og bærekraftig. En kysttilknyttet jernbane vil kunne redusere antall vogntog betraktelig. Vogntog som forurenser, forringer veiene og er til stor fare for øvrig ferdsel.

 

Klimakrisen er en av våre aller største utfordringer. Regjeringen har forpliktet seg til å redusere CO2 utslipp med 40% frem mot 2030. Sannsynligvis trengs det ennå større reduksjoner, og hvor skal dette gjøres? Regjeringen ønsker ikke engang å diskutere den svære forurensinga fra militære aktiviteter (våpenproduksjon, lagring, øvelser, forflyttinger, aktiviteter). Men klimatrusselen tvinger oss til å redusere transportforurensingen betydelig. Da må man tenke mer båt og tog og mindre bil. Det å starte en rekke nye hurtigveiprosjekter er ikke et bidrag til reduksjon av karbonutslipp.

 

Med tidvis åpning av nordøst og nordvestpassasjen er det sannsynlig at det blir betydelig økning i skipstrafikken langs de nordlige kyster. Det trengs havner og landtilknytning. Det snakkes om Murmansk som det nye Singapore. Kan/skal Nord-Norge konkurrere i den sammenheng?

 

Med synkende oljepriser er det økende arbeidsledighet, også blant ingeniører. Det er derfor et gunstig tidspunkt å fremme et større utviklingsprosjekt hvor ingeniørkompetanse vil være etterspurt.

 

Norge har penger på bok og har råd til å tenke langsiktig. Men det trengs å få til et skikkelig regnskap på hva det koster i rene omkostninger, i vei- og lastebilvedlikehold og i CO2 utslipp og annen forurensing. Regnskapet må vise hvordan man på mest mulig økologisk måte får fisk og andre produkter ut i markedet og andre produkter, varer og folk inn og ut av regionen. Et slikt regnskap må så sammenholdes med hva det vil koste og bygge og drifte Nordnorgesbanen. Kanskje kan noen av høyskolene eller universitetene i nord få oppdrag å se på dette?

 

Frigjøringen av de såkalte Todt arkivene har gitt adgang til Hitlers ambisiøse planer for arktisk jernbane fra Berlin til Kirkenes. NTNU er i gang med et større forskningsprosjekt rundt disse arkivene. Norsk Teknisk Museum har åpnet den første delen av en utstilling om bl.a. krigsplanene for en slik jernbane. Disse vel 70 år gamle planene var basert på tvangsarbeid, først og fremst av krigsfanger. Det er på høy tid at Norge blir like ambisiøs på egne vegne – selvsagt uten tvangsarbeid – men med bred og tiltrengt sysselsetting. Prosjektet vil avhjelpe vansker i overgangen fra  oljealderen til en mer grønn økonomi. Og det vil kunne gjøre Norge og ikke minst Nord-Norge mer relevant i forbindelse med det som politikerne har valgt å kalle Nordområdesatsing, hvor folk i nord, så langt, i svært liten grad er i fokus.

 

En moderne jernbane, også med glasstak for nordlys og midnattssol og med nordnorsk kunst og kultur om bord, vil kunne bli av stor bydning, lokalt, nasjonalt og internasjonalt – for folk, næringsliv og turisme.

 

De høye investeringene som sannsynligvis må til for å bygge Nordnorgesbanen vil gi uttelling i store miljøgevinster. Natur og Ungdom i nord er engasjert og SV er på banen. Hvilke andre partier og interesseorganisasjoner forstår viktigheten av å arbeide aktivt for å realisere Nordnorgesbanen nå?

 

Ingeborg Breines

Co-president International Peace Bureau, former director UNESCO og medlem av Tenketanken for Nord-Norge, Kultur som drivkraft og motkraft.

Leave a Reply