Undertegnede er i dag i det opplysende hjørnet. Hjørnet hvor kunnskap spres. Derfor skal vi i dag snakke om noe. Er det ikke gøy?
Ok. Som alle har fått med seg er unge jenter i dag på vei tilbake til det å være dum og deilig. Eller kanskje ikke dum, men definitivt deilig. Jenter går på skolen som sexsymboler allerede fra tiårs alderen. Småjenter får seg sexy badedrakt med bh, og de går ikke i shorts om sommeren, men i hotpants. Ballkjolen de tropper opp i på juleballet rundt omkring i Norges land er ikke en ballkjole, men en kort liten sak, som er selv det frekkeste ludder verdig.
For ikke å snakke om skoene. En høyhælt sko vet dere, handler om sex. Det er derfor så mange menn har slike sko som seksuell fetish. Nok om det. Jenter skal ta seg godt ut, de skal være slanke, pene og sexy. Leggene skal være barbert og bikinilinja trimmet fra tolvårsalderen. Fint. Hvorfor?
Det er nå vi kommer inn i det opplysende hjørnet. Det handler om om rikdom. Det er nemlig slik, at når en famile har mye penger – som veldig mange familier har i dag – er det ikke absolutt nødvendig at kvinnen jobber. Derfor går hjemmeværende kvinner på vestkanten og driver omkring kjøkkenbenken, mens de stabler ferdigpizza i fryseren. De leker husmor fordi gubben drar inn alt de trenger på børsen.
At ideen om kvinners unødvendighet i yrkeslivet så blir en trend – for det blir den når elitekvinnene gir ideen aksept – fører til en bestemt konsekvens: De kan igjen konsentrere seg om å finne meningen med livet i utseendet. Noe må de jo brukes til, disse damene som går og slenger omkring i det stivpyntede hjemmet sitt. Så blir det en trend, og som vi vet sprer trendsettere sitt budskap seg fra vestkanten i Oslo og videre utover landet.
På den andre siden kan vi menn begynne å tenke på kvinner som pynteobjekter. Igjen. Vi hadde en stressende periode på syttitallet, hvor denslags ikke var helt stuerent. Den tiden er forbi. Det er positivt vil mange mene. At unge kvinner gjør sitt absolutt ytterste for å gi våre blikk en sexy opplevelse. Det spriter jo opp dagen.
Så når de selverklærte blåstrømpene kommer på banen med sine ideer om likestillingen som ferdig opp og avgjort, blir det hele komplett. Unge kvinner vakler med nappede øyenbryn, korte skjørt og høye hæler ned i sin egen uselvstendige grav, godt hjulpet av finansguttas kredittkort, og med et lumsk puff i ryggen av en pen blåstrømpe. Sexobjekter gjør seg aller best liggende.
Bakholdsangrep.
For hva er egentlig en blåstrømpe annet enn en form for politisk ryggdekning for et feministisk tilbakeslag? Den lekre, bollebakende, men akk så hjelpeløse finansfruen, får plutselig et knippe fremadstormende karrierekvinner i ryggen. Hvilket lykketreff for ulvene.
Helt ærlig, som mann med en sterk preferanse for selvstendige kvinner, har jeg mest lyst til å grine. Men hva kan man gjøre? En ting er at ulvekrefter i samfunnet forsøker å få kvinnfolk tilbake til pyntedukkestadiet, men når kvinner selv løper blusen av seg for å komme dit, er det hele egentlig over. Dessuten tar det seg ikke bra ut å grine som mann.
Vi får bare sitere Jesus da han hang på korset: Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør. Som om det hjalp.
Vennlig hilsen mann 45
