Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens ferskeste utspill i debatten om mobbing, er å flytte mobberen til en annen skole.
På den måten mener ministeren å vise handlekraft fra politisk hold. Ved å ta mobberen og tvangsflytte vedkommende til en annen skole i en annen bydel eller bygd skal problemet være løst. Det er så uendelig naivt, og kalles for et populistisk utspill.
Mobbing kan være himling med øynene. Så subtilt og umerkelig at det nærmest er umulig å få det med seg. Det er bare virkningene som vises. Følelsen av å være utfryst, fornemmelsen av å bli foraktet, små stikk i form av et blikk. Denne typen skjult mobbing kan flere delta i. En hel gjeng kan på denne utspekulerte måten være aktive og kyniske mobbere. Hvordan mener ministeren at slik mobbing skal bevises? Og da bevises på en slik måte at flytting av elever til en annen skole kan rettferdiggjøres?
Når fem jenter mobber ved å himle med øynene, skal da hele gjengen flyttes til den nye skolen? Eller bare en av dem? Først må jo den skjulte mobbingen avdekkes. Det er i seg selv en komplisert og tidkrevende prosess som krever innsats og kunnskap. Og ikke minst mannskap. Hvilket betyr at det er arbeidet i skolen i nærmiljøet og i hjemmet som må styrkes.
Jeg mener at kunnskapsministeren med sitt utspill om tvangsflytting av mobbere viser at departementet hans ikke har tilstrekkelig kunnskap om mobbing. Dessverre.
