Et barn politikken til Kina er nå over, ektepar kan fra og med nå få to barn. Selv om det er hyggelig for de det gjelder er endringen for sent og for lite. Det blir for puslete, hvis de med det har tenkt å takle de enorme utfordringene Kina står ovenfor.

Vi lever lenger. Levealder er årsaken til at det fortsatt er en økende kurve for antall mennesker på Jorda, ikke antall barnefødsler. Det er tilfelle i Kina i ekstrem grad. Levealderen er nesten doblet de siste 100 årene.  Hvis du tror Norge har en pensjons problem, så er det ingenting imot Kina som er på vei til å bli en nasjon av gamlinger.

Den brutale 1 barn politikken i Kina er et eksempel på hvor galt det kan gå i et totalitært samfunn, det har vært 35 år med tvangsaborter, kvinnelig barnemord, uregistrerte fødsler, millioner av menn uten koner og høye tall for psykiske lidelser.

Screen shot 2012-05-07 at 14.32.47

Mange mente lenge det var en nødvendighet med få barn for at Kina skulle få den økonomiske utviklingen de har fått, nabolandene som Taiwan, Sør Korea og Hong Kong har hatt samme utvikling på barnefødsler som Kina, men dette helt uten tvang.

Nå trenger Kina en babyboom og massiv innvandring

Kinesiske ektepar får nå lov til å få to barn, årsaken er fremtidig mangel på arbeidskraft og en ekstrem skjev demografi som kan føre til sosial uro. Det er en skjevhet hvor det i hvert eneste årskull vokser opp flere millioner flere menn enn kvinner.

For å skjønne bakgrunnen for politikken med et barn nå vi tilbake i tid, I 1969, var Kina et fattig jordbrukssamfunn med en fødselshyppighet av seks barn pr kvinne. Barna ble sett på som eiendeler, fordi de var arbeidskraft og en sikring mot sult i alderdommen. Kinesiske myndigheter ledet av Mao Zedong mente den gangen at de med stor sikkerhet ville komme en atomkrig med Sovjetunionen og at de trengte mange barn. Kinesiske militære strateger mente deres samfunn ville tåle å tape 100 millioner mennesker i en slik krig.

Helt frem til Mao sin død i 1979 var flest mulig barn politikken i Kina, som god kommunist var det din plikt å føde mange barn.  Det endret seg brått og brutalt da Deng Xiaoping tok over. Kina skulle blomstre og veksten skulle ikke demmes opp av en kraftig økende befolkning. Virkemidlet ble tvang, selv om man i hele resten av verden så tydelige bevis allerede da at utdannelse av kvinner fører til ønske om små familier.

chinese-marriage-crisis

India kommer til å gå forbi Kina som økonomisk stormakt

Kina føder for få barn som kan passe på de eldre og holde fabrikkene gående, Kina har ikke innvandring og produserer allerede nå lavere økonomisk vekst enn nummer to på listen over verdens mest folkerike land, India. Store produksjonsbedrifter flytter ut produksjonen igjen fra Kina, ikke bare på grunn av kostnaden på ansatte, men også på grunn av tilgang på arbeidskraft og kompetanse.

Kina sitt demografiske problem er av langvarig karakter, årsakene er fryktelig enkle, det er for få kvinner som ønsker flere barn enn ett, det er generelt for få kvinner i forhold til menn og de tidene er forbi da staten kunne diktere sin befolkning. Så lenge det har vært økonomisk vekst har folk stort sett godtatt et totalitært styresett, men hvis det rakner vil også kommunistpartiet få problemer.

Det er liten tvil om at kommunistpartiet eksisterer for seg selv, på Mao sin tid var grunnen til mange barn kanonføde, nå er det økonomisk overlevelse. Det er ingen gruppe med mennesker du finner flere milliardærer i dollar enn i ledelsen av kommunistpartiet.

Dette nye dekret – som lar ektepar få to barn – er bare en liten justering til en 2013 policy oppmykning som allerede er tillatt par to barn hvis en av foreldrene var enebarn. Bemerkelsesverdig få kvalifiserte par benyttet seg av tilbudet, og årsakene er ikke vanskelig å finne.

Kina i dag er i hovedsak et urbant samfunn, og de mødrene som en gang arbeidet på markene jobber nå langet timer på fabrikker som ofte er i en helt annen del av landet, milevis fra besteforeldre og slekt, de har liten støtte i å oppdra et bar. Det er kort foreldrepermisjon, litt å miste jobb og inntekt og få støtteordninger for foreldre. Utdanning er dyrt og barnepass koster langt mer enn de fleste har går til.  De fleste er også enebarn så barna som kommer nå har stort sett ikke fettere eller kusiner, ei heller tanter og onkler.

Kina kommer ikke til å fortsette å være det økonomiske lokomotivet de fleste økonomer forventer, blikket vendes tilbake til USA og andre store land i Asia som India og Indonesia. Europa ser ikke ut til å være klar til å ta en lederrolle heller.

China-One-Child-Policy-Little-Emperors

 

Ettbarnspolitikken i tall

400 millioner fødsler forebygges

Kinas regjering sier den ettbarnspolitikken, offisielt på plass siden 1979, har forhindret 400 millioner fødsler.

 

21:28 – spedbarn dødsfall ratio

Den ettbarnspolitikken har fått skylden for flere familier å drepe sine døtre, som er tradisjonelt sett på som mindre i stand til å få godt betalte jobber enn sønner.

Siden ettbarnspolitikken ble innført, har baby jenter høyere sannsynlighet for å dø enn gutter.

 

1.16 gutter født for hver jente

For hver jente født i Kina er det 1,16 gutter, ifølge det offisielle kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

 

4: 2: 1 familier

Med aldrene befolkning og videreføring av ettbarnspolitikken, et “4: 2: 1” hjem er beskrivelsen gitt til husholdninger der det er fire besteforeldre, tatt vare på av to arbeidsdyktig alder foreldre, som selv har ett barn.

 

To billioner i bøter

Kinas regjering har samlet to billioner yuan (ca 2,3 billioner kroner) – i ekstra-barne-bøter siden 1980