Han kom til SOS Barnebyer i Kandalaksha som åtteåring, og tenårene hans var stormfulle.
Alexei ville ikke gå på skolen og kranglet ofte med sin SOS-mor. – Jeg var forferdelig, sier han. – Men moren min ga meg troen på at jeg kunne lykkes bare jeg prøvde hardt nok. Hun viste meg alle menneskene som jobbet for meg. Jeg fant ut at jeg ikke kunne skuffe dem. Jeg måtte gjøre noe med livet mitt.
I dag bor han på ungdomshjemmet i Murmansk og studerer til å bli kokk og konditor. Det er drømmen hans, forteller han.
– Det har det vært helt siden jeg gikk i fjerde klasse. Favorittlæreren min hadde bursdag, og jeg hadde lyst til å lage noe med hendene mine, sier Alexei. – Jeg fikk hjelp av en SOS-tante til å lage en kake. Læreren likte den godt og sa at jeg hadde et talent for dette.
Kan få det han vil
Nå vil han utvikle faget sitt videre, forteller han. – Om nødvendig drar jeg til Finland eller Tyskland for å studere. Jeg vil bli en berømt kokk. Dessuten vil jeg ha familie.
I dag synes han det er lett å studere. – Jeg trodde det skulle bli vanskelig, for jeg hadde dårlige karakterer helt til niende klasse. Men da fant jeg ut at jeg måtte ta meg sammen, sier han.
– Når jeg studerer kan jeg få til det jeg vil. Jeg begynte å kjefte på de andre studentene hvis de snakket i timen, sier han. For Alexei er det også viktig å kunne engelsk. – Det trenger jeg hvis jeg skal bli en god kokk, forteller han.
Overgangen fra barnebyen til ungdomshjemmet var ikke bare enkel, forteller han. Selv om han kjente alle som bodde der var han skeptisk til å flytte fra lille Kandalaksha inn til store Murmansk.
– Men det var bedre enn jeg fryktet, sier han. – Vi lager mat og bestemmer mer selv. Det er fantastisk! Her er han sammen med søsteren sin, Katerina.
Enda et yrke
Selv om Alexei stortrives både med kokkestudier og med livet i Murmansk, vurderer han nå å studere enda et fag. Han vil være helt sikker på at han kan forsørge en familie i fremtiden. Derfor ønsker han, i likhet med sin navnebror, å utdanne seg til bilmekaniker i tillegg.
– I dette landet kan du ikke basere deg på bare ett yrkesvalg, sier han. – Skal du forsørge en familie må du ha flere muligheter. Spesielt hvis du skal ha barn.
Alexei har i dag kontakt med sin biologiske mor, og sier han ikke klandrer henne for barndommen han har hatt.
– Min biologiske mor har grått mye over hva som har skjedd med meg og søstrene mine, forteller han. – Men det er ikke hennes skyld. Og jeg er takknemlig for å ha bodd i SOS – barnebyer kandalaksha Det har gitt meg mange muligheter til å oppfylle drømmene mine. Jeg tror det er meningen med livet – å hjelpe andre mennesker og å nå dine egne drømmer.
På bildet er han sammen med sin biologiske søster, de har nær kontakt.
