Norge har fått hjemsendt en kvinnelig lege fra Leger uten grenser smittet med Ebola. Hun er sendt rett på spesialbygd isolat og får verdens beste medisinske behandling. Hun er en helt og det er helt riktig at vi som nasjon stiller opp så godt som mulig for de som med fare for eget liv reiser inn i smitteområde for å redde andre.
Vi håper at hun og andre helter smittet av Ebola klarer seg og blir friske, dessverre er det ofte ikke utfallet. Lokale helsearbeidere i Vest-Afrika har dårligere utstyr for å sikre seg for smitte og dårligere tilgang på medisiner. Sjansen for at en vestafrikansk lege overlever smitte er så langt veldig dårlig og langt dårligere enn de som blir fløyet hjem til topp moderne helsestell.
Det er så langt 3 500 personer som er døde som følge av Ebola i hovedsak i Vest-Afrika, det tallet hadde vært et helt annet og mye større hvis ikke det hadde vært for lokale helsearbeidere og i enda større grad enn bedre utstyrte vestlige helsearbeidere utrettelig arbeider med livet som innsats.
Hjemlig debatt går stort sett rundt spørsmål om var det virkelig nødvendig å utsette oss for fare ved å hente hjem smittede, er det fortsatt trygt å reise til Kanariøyene, det er jo ikke så langt fra Vest-Afrika og smitter Ebola via Facebook.
Et eksempel på forholdene de jobber under er fra en Sierra Leone hvor en ambulansesjåfør løftet en mistenkt Ebola smittet pasient kun iført et plastforkle som beskyttelse inn i et isolat-område, hvor han måtte vasse i vanndammer der inne på grunn av stor nedbør. På veggen inne i isolatet har de laget en minnevegg med bilder av sykepleiere, leger og ambulansesjåfører som har dødd av Ebola.
Ambulansesjåføren som nå er en av de smittede sier at «vi har ikke utstyr for å være trygge, men hva skal vi gjøre, vi må hjelpe disse menneskene.
Et annet bilde er fra i sommer, Ameyo Adedovoh var lege i i Afrikas mest folkerike by, Lagos. Adedovoh arbeidet på en lokal familiedrevet klinikk hvor det nesten som vanlig var fullstendig kaos med pasienter fordi de er kjent for av og til gi gratis medisiner til de som ikke har råd til det. Inn kom den Liberiske-Amerikanske tjenestemannen Patrick Sawyer alvorlig syk, med oppkast, blødninger og svette, men han hadde fått feil diagnose, Malaria
Nigeria var raske til å sette opp sikkerhetskontroller og Patrick Sawyer på sin vei til Nigeria hadde vært igjennom 3 stykker før han kom til klinikken.
At Nigeria har så langt kommet relativt uskadd fra utbruddet av Ebola skyldes mye til snartenkte ansatte på denne klinikken. De isolerte og behandlet pasienten i seks dager før regjeringen var klar til å flytte ham. Patrick Sawyer ble ebolapasient nr 1 i Nigeria og ansatte på klinikken betalte en høy pris for sin behandling og hindring av spredning. Som så mange andre steder i denne epidemien er det de på frontlinjen som betaler den høyeste prisen: fire av de sju omkomne var helsepersonell, inkludert Adadevoh.
Heldigvis har verdens regjeringer endelig begynt å skjønne alvoret og med angst for smitte i eget land begynt å pumpe penger og ressurser inn på å demme opp for spredningen av Ebola.
