Duften av pølse

0
335

Journalister er som oss andre. De er mennesker. Så har de en jobb. Denne jobben varierer etter hva slags mediehus de jobber i. Likevel tenker mange av oss at journalisten skal fortelle om saker og ting vi ikke visste fra før. At journalisten skal avsløre ting. For eksempel om korrupte politikere eller en fyr som driver innsidehandel på børsen. Slike ting. Derfor blir journalister litt respektløst også kalt for «vaktbikkjer». Vokt dem for hunden, liksom. Det er en metafor som passer på flere plan.

For like ofte som du ser en avslørende sak om alvorlige tillitsbrudd i det norske samfunnet, eller en kritisk reportasje fra det store utland, ser du ei vaktbikkje i bånd eller en sporhund, som har mistet sporet. Du ser et svært foto av John Arne Riise, eller Petter Northug, med en intetsigende tekst til følge. Du ser ei vaktbikkje som har gravd frem nyhetene om veska til en kjendis, skandalen, intrigene, hvem som har hatt sex hvem i en hjernedød realityserie. Eller noe om plastposer.

Det du ser, er i realiteten hunder som har fått teften av pølse. Den ellers så skarpe luktesansen deres har peiliet seg inn på den liflige duften av pølsa, som bare henger der i ei snor klar til å sette tenna i. Hva betyr tankene til John Arne Riise for den norske befolkningen? Trenger vi dem i det landsdekkende nyhetsbildet? Det er ikke godt å si, men folk kjøper i alle fall avisa dem står i. Såpass vet vi. Og såpass vet redaktøren.

Å se en journalist stå der å gumle i seg sideflesket til avdankede fotballspillere og skiløpere som har kjørt i fylla, er et jævlig syn. Det er egentlig groteskt. Det er også forståelig. Hvilken bikkje vil ikke sette tennene i Petter Northugs runde bisceps? For ikke å snakke om skinkene til Charlotte Thorstvedt eller Sandra Lyng Haugen. Eller hvem som helst tjueårige kjøttstykke av et kjendiskvinnemennekse, som ingen egentlig vet hva har gjort ut over å være toppblogger eller vinner av en popularitetskonkuranse på TV.

Nå har sågar den ellers så gode avisa Dagens Næringsliv lansert en splitter ny greie på nett. En såkalt «klikksamler». Det vil si et slags nyhetsnettsted med lettspiste, morsomme og underholdene saker. De har fått snusen i pølser de også. Det er ikke uventet i og for seg. Avisa Nordlys drifter et liknende nettsted og er sikkert fryktelig stolte over det.

Som sagt journalister er jo bare mennesker de og. Og hva er et menneske uten oppmerksomhet? Ikke noe. Du er da et null. Noe ikkeeksisterende. Du finnes rett og slett ikke, noe undertegnede daglig får erfare via sin twitterkonto. Men når noen klikker inn et liker på deg, deler et av innleggene dine, eller retwitrer den siste posten din, det er da du kjenner at du finnes. At du lever. Dette er grunnleggende psykologi og kjent for de fleste. Kombinert med begjær etter salgstall og forretning er teaterscenen satt. Dessverre er det nesten umulig å få bikkjer til å neglisjere lukten av pølse. Det er bare førerhundene til blinde som greier å styre seg, og de har som kjent et annet oppdrag i samfunnet.

tabola

No posts to display