Du spiser gift hver eneste dag

0
362

Mat_over20GIFTMens vi blir stadig mer beviste på hva vi spiser godkjenner Norske myndigheter stadig flere og større mengder med kjemiske sprøytemidler i maten vår. Og bøndene de følger opp med å utnytte til fulle de utvidede rammene gitt av myndighetene.

Denne triste og potensielt farlige utviklingen dokumenteres av FIVH rapporten Mer gift i maten publisert av Fremtiden i våre hender.

 

Liv Thoring i www.fremtiden.no skriver: Blant annet har norske myndigheter anbefalt og godkjent at salat kan inneholde rester av over 50 forskjellige sprøytemidler. Druer og rosiner kan inneholde 41 forskjellige sprøytemidler, tomater 39, moreller 34 og jordbær 31, fersken/nektariner 30, og slik kan vi fortsette for en rekke andre matvarer.

I perioden høsten 2009 til høsten 2013 har norske myndigheter anbefalt og godkjent rester av 120 nye kjemisk-syntetiske sprøytemidler over 0,8 mg per kg matvare.

I tillegg til stadig nye typer sprøytemiddelrester, heves også den øvre grensen for lovlig restmengde av hvert enkelt sprøytemiddel.

FIVHs undersøkelsen viser at en rekke matvarer teoretisk kan inneholde både svært mange og store mengder sprøytemidler, og likevel være innenfor de tillatte grensene Mattilsynet anbefaler og myndighetene setter.

 

Figuren viser matvarer der norske myndigheter tillater mer enn 20 forskjellige kjemisk-syntetiske sprøytemidler over 0,8 mg per kilo vare.

Til sammen utgjør de femti tillatte giftstoffene i salat mer enn 465 mg kjemiske sprøytemidler per kilo matvare. Dette mener norske myndigheter er helt i orden, samtidig som de innrømmer å ha for liten kunnskap om hvordan forskjellige kjemiske giftstoffer virker i kombinasjon med hverandre (den såkalte cocktaileffekten).

 

Som figuren over viser, kan jordbær inneholde mer enn 31 forskjellige giftrester over ca. 1 mg/kg, og likevel er dette innenfor tillatte mengder. Samtidig vet vi at jordbær er blant matvarene der vi oftest ser overskridelser av selv de tillatte dosene. Andre bær som bringebær, blåbær, bjørnebær og rips kan lovlig inneholde over 26 forskjellige giftrester.

 

I rapporten vår kan du se en oversikt over samlet tillatt mengde forskjellige sprøytemidler i diverse matvarer.

 

Her kan du lese hele rapporten – «Mer gift i maten»

 

Framtiden i våre hender arbeider for å få stoppet praksisen med å tillate stadig mer giftrester i maten vår. Vi har sendt inn en rekke høringsuttalelser, og tok i 2012 initiativet til «Nei til gift i maten-kampanjen», som flere andre organisasjoner ble med på. I løpet av kort tid samlet vi inn over 13.000 underskrifter – som ble overrakt helseminister Jonas Gar Støre.

 

Hull i Mattilsynets testing

Bioforsk utfører testene for Mattilsynet. Siden 1997 er antall matvarer som blir testet mer enn halvert, mens antall sprøytemidler det testes for er tredoblet.

Framtiden i våre hender har i sin gjennomgang funnet at blant de 120 kjemiske sprøytemidlene som norske myndigheter har økt/anbefalt giftmengder over 0,8 mg/kg av, blir 24 sprøytemidler ikke testet av Bioforsk/Mattilsynet.

Det betyr at ca. 20 prosent av giftstoffene ikke blir testet. Vi vet derfor ikke om mengden gift overskrider grenseverdiene for alle disse stoffene. Glyfosat er ikke med i standardtestene til Bioforsk, og blir bare testet på noen matvarer.

 

Les også: Hva er så farlig med palmeolje

Skapt for å drepe

Kjemiske sprøytemidler, omtales blant annet som «plantevernmidler», og er laget for å drepe ugress, insekter, larver og sopp. Mange av giftstoffene dreper også pattedyr når dosene blir høye nok. Fare for akutt forgiftning ved svært høye doser, kan bli oppdaget, slik at varene blir trukket tilbake. Dette har skjedd.

Imidlertid er det den lovlige, langsomme forgiftningen, med stadige tilførsler av små og nye giftstoffer og heving av grensene for allerede tillatte gifter som bekymrer mest. Myndighetene, både i Norge og EU, prøver å bagatellisere dette, ved å fortelle oss at maten er trygg.

•En viktig drivkraft for økningen i bruk av sprøytemidler er det stadige jaget etter billigere mat.

Nordmenn bruker i dag omkring 10-11 prosent av inntekten på mat, mot ca. 40 prosent på 1950-tallet. Dette krever stadig mer industrialisering av jordbruket, noe som krever økt bruk av sprøytemidler for å drepe skadedyr og ugress. Disse blir imidlertid motstandsdyktige, noe som krever nye og økte mengder av kjemikalier.

Moderne landbruk har bidratt til å løfte millioner ut av fattigdom, men det har hatt sin pris. I dag kontrollerer store multinasjonale agroselskaper mange bønders hverdag gjennom kontroll over både såfrø og sprøytemidler. Kjemiske sprøytemidler er kostnadseffektive og lett tilgjengelige som tiltak for å begrense avlingstapene, men de løser ikke alle problemer, og i en rekke tilfeller har man erfart at de ved bruk kan skape nye.

Kunnskapen om konsekvenser av kjemikaliebruk på helse og miljø er mangelfull, og stadig flere påpeker behovet for mer forskning og større politisk fokus både når det gjelder cocktaileffekten og langtidseffekter.

tabola

No posts to display