En tredobling av snusbruken på fem år kan best karakteriseres som en epidemi og nå begynner resultatene å melde seg i form av større pågang på helsevesenet.
Folkehelseinstituttet som har sluppet rapporten er meget bekymret, spesielt med tanke på at det er de unge som har begynt å snuse, i aldersgruppen 16 til 24 år snuser en av tre av gutta og en av fire av jentene.
Det som er dumt er at utviklingen fortsetter og stadig flere begynner å snuse i et økende tempo. Dette har skap store reaksjoner og motreaksjoner på rapporten. Det blitt stilt spørsmålstegn med hvor farlig det egentlig er og bruken av ordet epidemi, som brukes om en sykdom og ikke om det å snuse. Karl Erik Lund som forsker på røykeatferd og tobakksvarer ved Statens institutt for rusmiddelforskning sier til VG at rapporten inneholder fraser som skaper unødig frykt.
Snus og sigaretter inneholder det biologisk aktive og avhengighetsskapende stoffet nikotin. Eksponeringen for nikotin er noe større for snus enn for sigaretter. Snus inneholder også tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA) som er kreftfremkallende
Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet, og kan øke hjertefrekvens, blodtrykk og motstanden i hjertets blodårer. Det kan også påvirke hjertemuskelens funksjon.
Her er tallene for snus i Norge lagt frem i dag.
19 prosent menn og 7 prosent kvinner snuser daglig eller av og til (2013)
I aldersgruppen 16-24 år er tallene 33 prosent for menn og 23 prosent for kvinner
For menn i aldersgruppen 16-24 år har bruken økt mer enn fem ganger i løpet av de siste 10-14 årene.
Snusbruken blant unge kvinner øker risikoen for at flere gravide vil bruke snus i årene som kommer.
Det er ingen opplagt sammenheng mellom nedgang i røyking og økende snusbruk.
Det er ingen forskjell i utdanningsnivå blant voksne snusbrukere.
