Den største opplevelsen i de fleste liv er å enten bringe frem eller få være med på en fødsel, alle er redde for at noe kan gå galt og når det ikke gjør det er lykken total. Det finnes ikke en mer sårbar situasjon for kvinner og barn, hvor mange som dør i forbindelse med fødsel er et tydelig tegn for hvor bra et samfunn er.
Selv om et lands økonomi henger sammen med dødsfall i forbindelse med fødsel er utbygging av helsetjenester, kultur og fordeling av goder i samfunnet meget viktige.
Et av de åtte tusenårsmålene (MDG), vedtatt av det internasjonale samfunnet i 2000, handler om å forbedre helsen til mødre. Fortsatt er dødeligheten til mødre uakseptabel høy. Hver eneste dag dør 800 kvinner av komplikasjoner i forbindelse med fødsel og graviditet. Totalt er det nesten 300 000 i året. Selv om dette er en nedgang på nesten 250 000 siden 1990 er det så alt for mange. Dessverre speiler tallene kvinners stilling og opplevde verdi i store deler av verden.
Det er risiko i forbindelse med fødsel, men de aller fleste kunne vært reddet med tilgang til akseptable helsetjenester.
Fremskritt for det femte tusenårsmålet
Det femte tusenårsmålet, MDG 5, forplikter verdens land til å redusere mødre dødeligheten med tre fjerdedeler mellom 1990 og 2015. Det har vært mye oppmerksomhet rundt dette målet og etter at alle verdens ledere gjorde disse vedtakene i FN i1990, har svangerskapsrelaterte dødsfall sunket med 45%.
I Afrika sør for Sahara, har en rekke land halvert sine nivåer av mødre dødelighet siden 1990. I andre regioner, inkludert Asia og Nord-Afrika, har enda større fremgang blitt gjort. Men mellom 1990 og 2013, falt ratio for den globale mødre dødeligheten (dvs. antall mødre dødsfall per 100 000 levende fødte) med bare 2,6% per år. Dette er langt fra den årlige nedgangen på 5,5% som kreves for å oppfylle MDG 5.
Store forskjeller mellom rike og fattige land
Det høye antallet reflekterer ulikheter i tilgang til helsetjenester, og fremhever gapet mellom fattig og rik. Nesten alle dødsfall (99%) forekommer i såkalte utviklingsland. Mer enn halvparten av disse dødsfallene skjer i Afrika sør for Sahara og nesten en tredjedel i Sør-Asia.
Tallene som illustrerer forskjellen er tydelige, i 2013 var gjennomsnittet 230 dødsfall pr 100 000 levendefødte (hvor barnet blir født levende) og i industrialiserte land 16 pr 100 000. Det er store forskjeller mellom landene, med noen få land som har ekstremt høy mødredødelighet i forhold rundt 1000 per 100 000 levendefødte. Det er også store forskjeller innen land, mellom kvinner med høy og lav inntekt og mellom kvinner som lever i rurale og urbane områder. Dette er rapporterte tall, hvor sikkerheten i innhenting av data i industrialiserte land er høy og meget dårlig i mange utviklingsland. Tallene er derfor vesentlig mindre gunstige enn de offisielle tallene.
Risikoen for mødredødeligheten er høyest for unge jenter under 15 år og komplikasjoner i svangerskapet og fødsel er den største dødsårsaken blant unge jenter i” utviklingsland”. For unge jenter er det å bli gravid sammenlignbart med å spille russisk rullet.
Kvinner i utviklingsland har i gjennomsnitt langt flere graviditeter enn kvinner i materielt rikere land, og deres risiko for død på grunn av graviditet er høyere. En kvinnes levetid risiko for mødre-død (sannsynligheten for at en 15 år gammel kvinne vil dø av en graviditet/barsel årsak – er 1 til 3700 i utviklede land, mot 1 til160 i utviklingsland, for en mor på 9 år er sannsynligheten for død 1 til 10).
Hvorfor dør kvinner?
Kvinner dør som følge av komplikasjoner under og etter graviditet og fødsel. De fleste av disse komplikasjonene utvikler seg under svangerskapet. Andre komplikasjoner kan foreligge før svangerskapet, men er forverret under graviditet. De store komplikasjoner som står for nesten 75% av alle mødre dødsfall er:
Alvorlig blødning (hovedsakelig blødninger etter fødsel)
Infeksjoner (vanligvis etter fødsel)
Høyt blodtrykk under svangerskapet (svangerskapsforgiftning)
Komplikasjoner fra selve fødselen:
Utrygg abort.
Resten er forårsaket av eller assosiert med sykdommer som malaria og AIDS under svangerskapet.
Mors helse og det nyfødte barnets helse henger nøye sammen. Nesten 3 millioner nyfødte barn dør hvert år, og ytterligere 2,6 millioner babyer er født døde.
Hvordan redde kvinner?
De fleste mødredødsfall kan forhindres, helsevesenets muligheter for å forebygge eller behandle komplikasjoner er godt nok kjent. Det er veldig få senarioer som ikke kan redde en fødende kvinne med tilgang til legehjelp. Alle kvinner trenger tilgang til svangerskapsomsorg, dyktige hjelp under fødsel, og omsorg og støtte i ukene etter fødsel. Det er spesielt viktig at alle fødsler er ivaretatt av dyktige helsearbeidere. Betimelig hjelp og behandling kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.
Alvorlig blødning etter fødselen kan drepe en frisk kvinne i løpet av timer om hun er uten tilsyn. Infeksjon etter fødsel kan elimineres hvis god hygiene er praktisert, og hvis tidlige tegn på infeksjon er oppdaget og behandlet i tide.
Svangerskapsforgiftning bør oppdages og bli riktig behandlet før mulig utbruddet av kramper (eklampsi) og andre livstruende komplikasjoner. For å unngå mødre dødsfall, er det også viktig for å forebygge uønskede og altfor tidlige svangerskap. Alle kvinner, inkludert unge, trenger tilgang til prevensjon, trygge aborttjenester og kvalitets post-abort omsorg.
Hvorfor kvinner ikke får den hjelpen de trenger?
Fattige kvinner i fjerntliggende områder får som regel ikke tilstrekkelig helsehjelp. Dette gjelder særlig for områder med lave antall dyktige helsearbeidere, for eksempel Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Mens nivåer av svangerskapsomsorgen har økt kraftig i mange deler av verden i løpet av det siste tiåret, har bare 46% av kvinner i lavinntektsland dratt nytte av dyktig omsorg under fødsel.
Millioner av fødsler ikke er assistert av en jordmor, lege eller utdannet sykepleier.
I høyinntektsland har nesten alle kvinner minst fire svangerskapskontroller. De blir ivaretatt av dyktige helsearbeidere under fødsel og i etterkant. I lavinntektsland, har bare litt over en tredjedel av alle gravide kvinner adgang til de anbefalte fire svangerskapskontrollene.
Andre faktorer som hindrer kvinner i å motta eller søke hjelp under graviditet og fødsel er:
Fattigdom
Avstand til kvalifisert hjelp
Mangel på informasjon
Utilstrekkelige tjenester
Kvinnesyn og kulturelle praksiser.
For å bedre mødrehelse, må barrierer som begrenser tilgangen til kvalitetshelsetjenester identifiseres og behandles på alle nivåer i helsevesenet.
Respons fra Verdens Helseorganisasjon, WHO
Forbedre mødrehelse er et av WHOs viktigste prioriteringer. WHO arbeider for å redusere mødre dødeligheten ved å gi klinisk hjelp og veiledning, sette globale standarder, og gir teknisk støtte til medlemsstatene.
I tillegg fremmer WHO mer rimelige og effektive behandlinger, lager informasjonsmateriell og retningslinjer for helsearbeidere, og støtter land i deres implementering av en god politikk og programmer, samt overvåker fremdriften.
Nye bærekrafts mål frem mot 2030
Under toppmøtet om FNs Tusenårsmål i september 2010, lanserte FNs generalsekretær Ban Ki-moon en global strategi for kvinners og barns helse, med sikte på å redde livet til mer enn 16 millioner kvinner og barn innen 2015, som er avslutningen av Tusenårsmålene. På FNs Generalforsamling i september i år, vil det, sannsynligvis, bli vedtatt nye utviklingsmål, de såkalte 17 bærekrafts målene i FNs Post 2015 Development Agenda. For å få en betydelig reduksjon i mødre- og spedbarnsdødelighet, som er en skamplett på sivilisasjonen, trengs det en helhetlig tilnærming hvor synet på kvinner må endres i takt med at det økes politisk trykk på styresmaktene og skaffes nødvendige ressurser til dette arbeidet.
Verden kan ikke lenger godta at så mange dør når 99 % av tilfellene kunne vært unngått.
